Jeg går langs stranden
å hører havets mørke brus,
overskyllet av stillhet
Tomhet som snurrer i luften
livet er en metafor,
som ingen kan forklare
alt, en stor klisjè
Jeg er alene med kun meg selv og mine forvirrende tanker
vinden blåser håret vekk fra øynene mine
å alt jeg kan se er deg
min lille klisjè
mitt lille problem
Jeg løper etter deg
å prøver å nå deg
men du forsvinner
som et støvkorn i luften
du etterlater kun et smil
som det er ment for meg å stoppe for
men jeg fortsetter å gå
langs den myke sanden
meg å mine syke tanker om deg
Mitt håp om noe annerledes
som sakte forsvinner
sammen med månen
i det solen står opp
Du, ingen andre
du er min lille klisjè
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar