Nå er det snart tre dager siden jeg kom ut av sykehuset. Men hofta er da like vondt! Ikke klarer jeg å gå, og klarer da ergo ikke å lage meg mat selv, hente drikke, rydde, ingenting! Jeg må jo bruke krykker, og klarer jo ikke bære noe når jeg går på krykker. Ikke får jeg kjøre bil pga sterke smertestillende og pga at jeg ikke klarer å tråkke på clutchen. Føler meg så vanvittig hjelpesløs! Det er en utrolig ekkel følelse, og jeg føler meg som en byrde for alle rundt meg når jeg må be de om å gjøre meg tjenester.
Men, det værste er jo det faktummet at om jeg ikke klarer å gå innen neste uke, så må jeg utsette sykehus praksisen min :( Det er helt grusomt! Jeg kommer aldri til å klare å ta det igjen. Er så redd for at dette skal ødelegge skolegangen min. Huff.. Blir rett og slett deprimert av å gå slik hjemme uten å klare noe som helst. Såvidt jeg kommer meg ut av senga om morgenen. Det er ikke noe jeg unner min værste fiende engang! Så nå ligger jeg på sofaen, neddopa på smertestillende med umenneskelige smerter. Å så vil jeg ikke klage heller! Hater å måtte klage over smerter, hater å måtte få folk til å gjøre ting for meg, hater dette!
Legger ved noen bilder av sykehusoppholdet mitt og åssen hofta mi ser ut.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar