Det som var bråk
har nå blitt til en evig stillhet
Jeg titter på månen
gjennom vinduet
Den smiler
og jeg smiler tilbake
Det er kaldt ute
å snøen faller i store, vakre flak
Vinduet reflekterer ansiktet mitt
å jeg ser en lydløs tåre
En stille gråt som bare natten kan høre
Alt er så levende rundt meg
men samtidig så stille
som når snøen lander på bakken
med sine små sukk
hva gråter jeg for?
Jeg gråter fordi jeg savner noen
en helt spesiel person
En tåre fordi jeg elsker noen
Men bare denne ene tåren
Jeg elsker noen
men det er bare nå
aldri mer...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar